Собственно вот что там именно про щиты:Кстати о баклерах...
Статья с норвежского сайта где они приведены
http://www.kongshird...tikler/falk.htm
Skjold
Fra folkevandringstid og vikingtid er det kun kjent runde skjold, sjelden med andre metallforsterkninger enn selve skjoldbulen.
De middelalderske landslovene tar for seg flere typer skjold. Det enkleste som nevnes er lindeskjold. Det virker ikke som disse ble betraktet som fullverdige krigsvåpen, årsaken finner vi et eksempel på i Flateyarbók: ”lindiskildirnir....dugЏu ekki fyrir kesjulogum Birkibeina”. Muligens er dette samme type skjold som omtales som ”bóndaskildir” i et DN fra 1350.
Umalte skjold omtales gjerne som ”hvite” i litteraturen. De virker som om de ble ansett som dårligere enn ”røde” skjold. Hvite skjold var et tegn på fredelige hensikter, såpass anerkjent at det ble brukt som regn på fritt leide; ”skjóta upp hvitum skjildi, thvi at that var friЏmark”. Denne symbolske bruken av den hvite fargen kan godt ha kommet inn med kristendommen. På samme måte som hvite skjold er et fredstegn, omtales røde skjold også som herskjoldr. <I krigsofferfunnet fra Nydam i Danmark har de nylig gravd opp et fantastisk godt bevart skjold, signalrødt på farge>
Av menn med en viss eiendom krever Byloven at de skal stille på våpentinget med et rødt skjold eller en tvibyrЏingr/tvibyrЏr skjóldr. Det siste spiller på antallet lag treverk i skjoldet. Det samme ordet brukes om skjold også med ett, eller i ett tilfelle, fire, lag treverk. Uttrykket krosskjold sikter kanskje til det samme. En rettarbot fra 1282 sier: ”fyrir hvern krossskjold 8 ertuga, fyrir rauЏan skjold 3 aura, halfan eyri fyrir buklaraborЏ” <1øre = 8 ertuger> Legg merke til prisforskjellen. Så mye kan vel ikke et lag med rød maling koste? Uttrykket ”rødt” kan kanskje komme av rustende jernbeslag eller lærtrekk. I noen kilder betyr det å ”bera rauЏar randi” det samme som å bære krigsskjold. Det kan vel sikte til et jernbånd rundt kanten. <Et inntakt skjold med lærtrekk er funnet i Litauen, og skjoldene fra Gokstadgraven skal ha hatt rester av ugarvet lær rundt kantene>
Gulatingsloven krever tre tverrliggende jernbånd på skjoldet for at det skal bli godkjent på våpentinget; ”gildr skal treskjoldr hverr, er thrjar jarnspengr liggja um thveran”. Dette ville dele skjoldet i fire deler, og det er fins flere kampbeskrivelser hvor nettopp en fjerdedel av skjoldet hugges av. <Når det er sagt har de bevarte middelalderskjoldene heller tre jernbånd i form av sirkler inni hverandre, enn tverrgående bånd. Kanskje måtte det jernforsterkninger til for at skjoldene skulle tåle mer enn et par gode hogg?> Fire skjold fra Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Skjoldene er fra 35-45cm og er derfor å regne som buklere.
Bukleren dukker opp i den norrøne litteraturen i andre halvdel av 1100-tallet. Den er klart adskilt fra større skjold i bruk og omtale. Den omtales som et egnet duellvåpen, til skikkelig krigføring ble den kun brukt hvis man ikke hadde noe annet. I fredstid var det tillatt for kongens hirdmenn å nøye seg med buklari når de skulle stå vakt. Kongsspeilet råder den unge prinsen til å mestre både skjold og bukler, mens Snorre omtaler en kar som ”hafЏi sverЏit undir buklaranum, som thá er menn skylmast” <Dette passer med en av de få konkrete kildene til kampteknikk som finnes bevart, det såkalte Tower manuscript I.33, datert til ca 1290. I denne tegneserieaktige fektemanualen holdes sverdet gjerne bak bukleren for å beskytte sverdhånda – den kroppsdelen som er nærmest motstanderen og dermed mest utsatt for et raskt hogg.>
Skjoldet kunne også brukes offensivt. Både sverd og spyd kunne slås ut av motstanderens hender eller brekkes ved riktig bruk av skjoldet. Skjoldet kunne også fungere som slagvåpen. Et manuskript utgitt i DN-serien omtaler dette som buklarahogg
